> ## Content Index
> Fetch the complete content index at: https://www.forundring.no/llms.txt
> Use this file to discover other available public pages before exploring further.

# "Den hysteriske kvinnen"
- URL: https://www.forundring.no/den-hysteriske-kvinnen/
- Published: 2026-08-27T19:19:03.000Z
- Updated: 2026-08-28T10:41:02.000Z
- Author: Britt Ellen Stubberød
- Tags: Natur & kultur, Kropp & helse, livmor, nervesystem, psykoanalyse, sosiale forskjeller, Hippokrates, hysteri, Charcot, hypnose, Janet, Freud, sosial undertrykkelse, nevrologi

Kvinnen som ingen vil være eller ha noe med å gjøre, men er hun egentlig så grusom og forferdelig som vi tror? Vi skal i korte trekk se på fremveksten av hysteri, hvordan diagnosen ble forstått og forsøkt "behandlet". 

*For en tid tilbake på et foreningsmøte ble jeg presset over en grense av en av de andre deltagerne, altså ikke personlig, men vedkommende tok mye plass, gjentok samme argument, var usaklig og umoden mot andre deltagere som kom med saklige argumenter om en sak. Jeg gikk også på do for å komme meg litt unna situasjonen, men vedkommende ble* aldri *ferdig i sporet hun var i, hun holdt på i over en halvtime. Til slutt mistet jeg besinnelsen, og etter å ha argumentert saklig kom jeg med kommentar som var like sann som den var usaklig. Noe hun ikke så ut til å bry seg nevneverdig om, fordi hun fortsatte i samme sporet. Rett og slett følte jeg meg* [*invadert*](https://www.forundring.no/energityver/)***, uten mulighet for å stoppe det eller slippe unna.*** 

*Etterpå kjente jeg på dårlig samvittighet, men også skam, som la seg som et ubehag og uro i kroppen som jeg ikke helt klarte å slippe. Jeg fant ut at dette handlet om min egen frykt for å være ”den hysteriske kvinnen”. Det var akkurat som jeg har internalisert en kollektiv stemme som sier* **”Når man mister besinnelsen, da er man et dårlig menneske OG en hysterisk kvinne”** *.*

### Uttrykkets opprinnelse

*Hysteri* var et medisinsk begrep som tidligere ble brukt for å beskrive voldsomme kroppslige ubehag- og reaksjoner, ofte i form av sterke, dramatiske og tilsynelatende ukontrollerbare følelser ([snl.no](http://snl.no)). Hva man mente hysteri var og skyldtes byr på mange mildt *rare* forestillinger. 

![](https://cdn.synaps.media/forundring/content/images/2026/08/The_Medical_Papyrus_Wellcome_M0008144.jpg)

**The Medical Papyrus. Wellcome Collection, CC BY 4.0, via Wikimedia Commons*

**Livmor**

Dette uttrykket har sin opprinnelse i antikken. Ordet hysteri kommer fra det greske ordet *hystera* som betyr livmor. Både i egyptisk oldtid og antikken trodde man at livmoren kunne ”vandre” rundt i kroppen og forårsake plager og ubehag. Dette er nevnt i en egyptisk papyrus (Kahun gynekologiske-papyrus) ca. 1825 fvt., og hos **Hippokrates** ca. 400 fvt. Videre trodde man at livmoren kunne forårsake problemer som hodepine, angst, kvelningsfornemmelser (”globus hystericus") m.m. hvis ikke kvinnen ble riktig seksuelt tilfredsstilt (!). Behandlingen var derfor ulike forsøk på å ”lokke livmoren tilbake på plass” gjennom både duft, seksuell aktivitet eller stimuli. Veldig vitenskapelig... 

**Utvikling**

Etter hvert som Europa ble kristnet og kirken fikk mer makt, begynte man å forklare kvinners helseproblemer ut fra en mer **religiøs** og moralsk forståelsesramme. Symptomene som var vanlig ved hysteri ble forvekslet med demonbesettelse og hekseri, da det var sammenfallende ”symptomer".

![](https://cdn.synaps.media/forundring/content/images/2026/08/hysteri-middelalder.png)

På 1600-tallet begynte man å omtale hysteri som en sykdom innenfor europeisk medisin. Flere medisinske autoriteter, deriblant den britiske legen **Thomas Willis**, mente at hysteri skyldtes **forstyrrelser i nervesystemet**. Som du sikkert vet, fikk hysteri stor oppmerksomhet på 1700- og 1800-tallet, og stort sett var det kvinner som ble rammet. Likevel utviklet man på 1600- og 1700-tallet en tilsvarende variant for menn, nemlig **hypokondri**. Interessant nok var hysteri på 1700-tallet en lidelse som særlig rammet overklassen.

På 1800-tallet ble det en markant økning av både medisinsk interesse for hysteri, men også forekomst av sykdommen. Hvorfor var det plutselig flere som fikk hysteri? Hva var det i kulturen og samfunnet at hysteri fikk stort oppsving akkurat i denne perioden? Det var flere faktorer som bidro til dette:

- **Vitenskap:** I denne perioden vokste medisin som både fagfelt og vitenskap, spesielt innenfor nevrologi og psykiatri. Leger begynte å kategorisere og studere symptomer mer systematisk enn tidligere. Dette bidro bl.a. til at hysteri ble oftere brukt som diagnose enn før, og at det ble dokumentert flere tilfeller av tilstanden. Det var mange ulike forklaringer på hysteri, men de fleste leger mente at det var knyttet til nervesystemet.
- **Kjønnsroller:** Det var en vanlig oppfatning på denne tiden at kvinner var følelsesmessig mer sårbare og hadde et mer sensitivt nervesystem enn menn. Dette bidro til at hysteri i stor grad ble ansett som en typisk kvinnelidelse. På denne måten reflekterer diagnosen både samtidens medisinske, kulturelle og samfunnsmessige forestillinger om kvinnelighet.
- **Kultur:** Hysteri dukket ikke bare opp i medisinen, men også i litteratur og populærkultur i samme periode. Norske forfattere som Ibsen, Bjørnson og Skram skildret karakterer som ble oppfattet som hysteriske. Altså ble lidelsen en del av en bredere samfunnsdebatt.

![](https://cdn.synaps.media/forundring/content/images/2026/08/Hysteria_D.M.-Bourneville-and-P.-R--gnard.jpeg)

**D. M. Bourneville & P. Régnard, Women under Hysteria, 1876–1880\. Wikimedia Commons.*

### Hysteriets gullalder

Tidligere var hysteri et overklassefenomen og hvorfor ble det et utbredt fenomen også for alle klasser? Dette skyldes den bredere forståelse av hysteri som en sykdom knyttet til nervesystemet, til fremveksten av offentlige sykehus (som hadde økt kapasitet til fattige pasienter), og at hysteri ble en utbredt samlebetegnelse på uforklarlige symptomer.

Hysteriet hadde sitt høydepunkt eller gullalder fra midten til slutten av 1800-tallet. Franskmannen **Jean-Martin Charcot** (1825-93) var en nevrolog med en særdeles interesse for hysteri. Han holdt til på Salpêtrière-sykehuset i Paris, og betraktet hysteri som en lidelse som kunne forverres med tiden uten behandling. Han mente at enkelte var mer disponible for å utvikle sykdommen, altså at det var en medfødt svakhet i **nervesystemet**. Noe som kan bidratt til det negative synet på såkalte hysteriske kvinner, var at han holdt offentlige forelesninger med visstnok hypnotiserte, "hysteriske" kvinnelige pasienter som kastet seg i kramper. Videre brukte Charcot **hypnose** som en metode for å både undersøke men også som en behandlingsmetode. Lite visste han at dette ble døråpneren for noe helt annet, nemlig psykoanalysen.

**”Den talende kuren"**

Charcots bruk av hypnose åpnet opp for en mer psykologisk tilnærming til lidelsen. Den franske psykologen **Pierre Janet** (1859-1947) og **Sigmund Freud** (1856-1939) var begge elever av Charcot. Freud brukte ikke hypnose som metode, men utviklet en metode med *frie assosiasjoner*. Han mente at hysteri ikke skyldtes sykdom i nervesystemet men en **psykologisk reaksjon** på ulike påkjenninger og belastninger, ofte knyttet til aggresjon eller seksualitet. Disse var gjerne ubevisst for pasienten, og ga utslag i fysiske eller kroppslige symptomer mente han. 

Freud var på rette spor da han mente at dette var en psykologisk reaksjon, men tok feil ift. det han trodde var årsaken, nemlig seksualitet og undertrykkelse av den og hans teori gjorde at hysteri forble en typisk kvinnelidelse forbundet med følelser. Hva som kanskje er mer interessant er hva som gjorde at kvinner tillot eller vedkjente seg at de hadde denne lidelsen.

### Fra kvinnenes ståsted

Vi har sett på ulike kulturelle- og samfunnsmessige årsaker knyttet til dette fenomenet, og med dagens øyne kan det virke ganske merkverdig at kvinnene oppførte seg som om de hadde hysteri, spesielt når det ikke regnes som en diagnose i dag. Kvinnene på denne tiden hadde et **begrenset handlingsrom**, for å si det på litt byråkratispråk. Ulike årsaker til at kvinner utviklet hysteri: 

![](https://cdn.synaps.media/forundring/content/images/2026/08/begrenset-handlingsrom.png)

Om bakgrunnen til disse kvinnene står det i boken at de var fra fattige kår og utsatt for en rekke traumer i form av f.eks. omsorgssvikt, vold, overgrep og tap av søsken. Hva med kvinner fra andre klasser, andre land og i andre tidsepoker? Man kan si at kvinnenes atferd var *et speil* på deres situasjon i samtiden. Historikeren **Carroll Smith-Rosenberg** mente at kvinnene fra middel/overklassen fremviste disse symptomene som en reaksjon på *sosial undertrykkelse:* 

- Mangel på mening og beskjeftigelse: kvinner jobbet ikke lenger slik de hadde gjort tidligere, fordi før foregikk mye av produksjonen i eller rundt husholdningen, men ble flyttet ut av hjemmet og inn i fabrikker eller andre steder med industrialiseringen.
- Total mangel på autonomi: ingen egen inntekt, var avhengig av faren/ektemann økonomisk og juridisk, de hadde f.eks. ingen eiendomsrett, stemmeretten kom sent, familien bestemte ofte hvem hun skulle gifte seg med, evt. utdanning og arbeid (om noe) osv.
- Begrensning på sosialt akseptable følelser: Det var ”feil” og ukvinnelig å fremvise sinne, ambisjoner/intellektuell selvhevdelse, frustrasjon over egne begrensninger eller seksuell lyst. Mens derimot var det mer akseptabelt å vise: selvoppofrelse, medfølelse og ømhet mot barn/ektemann.

**Behandlingsformer**

På 1860- og 70-tallet, altså rundt samme tid som hysteriets gullalder var behandlingen være svært kontrollerende og invaderende, beskrevet under: 

#### Ulike behandlingsformer:

Tvungen hvile (rest cure), isolasjon og elektrisk behandling var standardbehandlinger for hysteri fra 1870-tallet og utover:

- ****tvungen hvile (rest cure):** ****Silas Weir Mitchell** (1829 – 1914) var en amerikansk nevrolog som utviklet en omfattende behandlingsmetode (1874) for hysteri som innebar både tvungen hvile, isolasjon, totalt sengeleie, mulig tvangsforing, massasje og elektroterapi, samt fullstendig påtvunget total pleieavhengighet, som i praksis var en infantilisering av pasienten (de ble vasket, snudd og matet selv om de klarte det selv).
  
- ****isolasjon:** Pasientene kunne bli adskilt fra familie, venner og sitt vanlige miljø fordi legene mente at avskjerming fra ytre påvirkninger kunne bidra til ro og bedring.
  
- ****elektrisk behandling (elektroterapi):** en vanlig metode var såkalt faradisk strøm som ble gitt ulike kroppsdeler via elektroder. Hensikten var å å stimulere eller ”normalisere” nervesystemet.

Mer ekstreme og sjeldne behandlingsformer var kirurgiske inngrep, som klitoridektomi, altså fjerning av deler eller hele klitoris, som var særlig forbundet med den britiske legen ****Isaac Baker Brown** (1812 – 1873). 

Behandlingsformene var også preget av klasseskiller: Mitchells omfattende behandlingsopplegg var særlig rettet mot middel- og overklassekvinner med råd til langvarig privat pleie (varighet ofte 6-8 uker), mens leger som Charcot og landsmannen ****Paul Briquet** (1796 – 1881) behandlet fattige kvinner som ble behandlet på offentlige institusjoner.

**Slutten på hysteri som diagnose**

Med slike ”behandlingsmetoder” kan vi heldigvis si at hysteri er på historiens skraphaug. Utover 1900-tallet fant man andre årsaker til symptomene som var synlige ved hysteri, fordi legene ble opptatte av å skille disse fra hverandre. Nevrologien sluttet å bruke hysteri som et begrep, mens Freud og psykoanalysen fortsatte å være opptatt av hysteri, spesielt på 1930-50-tallet var denne retningen rådende innenfor amerikansk poliklinisk psykiatri. I Europa, og spesielt Frankrike, holdt fast ved den psykoanalytisk tradisjon lenger. 

Dessuten, ifbm. med 1\. og 2\. verdenskrig så man at disse symptomene ikke kun rammet kvinner, og gikk bort fra at dette var en typisk kvinnelidelse. *Granatsjokk* var et begrep som ble brukt under VK1, og *krigsnevrose* ble brukt under begge. Symptomene ved granatsjokk var nesten identisk som ved hysteri hos kvinner (hukommelsestap, lammelser, blindhet, døvhet, stumhet, kramper). Flesteparten av disse symptomene er klassifisert under f*unksjonell nevrologisk lidelse* (FND) i dag. I 1998 var siste gang diagnosen "hysteri" ble gitt her til lands ifølge Helsearkivregisteret (HAREG).

*Så hvordan står det til med hysterien i dag? Det har vært plenty med fremstillinger av hysteriske kvinner på i litteratur, film og tv, så vi kan kanskje si at den er nesten litt rotet i vår kollektive bevissthet. Hva med fremover? Kanskje vi kan se annerledes på den hysteriske kvinnen. Handler det om vår egen frykt for følelser som er voldsomme eller ikke forstår?*

#### Fun facts og kuriosa:

- ****🇦🇹 Sigmund Freud** hadde en hund (chow chow) som het Jofi, som ofte var tilstede under terapitimer. Og Freud brukte faktisk en sofa for sine klienter.
  
- ****🇺🇸 Asti Hustvedt** (f.1955) som skrev nevnte "Medical Muses” er en av de tre lillesøsterne til forfatteren Siri Hustvedt (som var gift med Paul Auster), og foreldrene til faren deres kom fra Sogn-området, mens moren deres var oppvokst i Norge, og de snakker dermed også norsk 🇳🇴.
  
- 🇺🇸🎬 Skuespilleren ****Silas Weir Mitchell**, mest kjent fra **Grimm* og **Prison Break*, men også **My Name is Earl* og **24*, er en etterkommer av nevnte nevrologen med samme navn, som anses som **nevrologiens far i USA:* Han var en av de første som beskrev «fantomlemmer» på en systematisk måte, og oppdaget tilstandene **komplekst regionalt smertesyndrom* (tidligere kalt refleksdystrofi) samt erytromelalgi (”brennende føtter”). Dessuten forsket han på klapperslangegift og var fascinert av spøkelser 🐍👻.
- 🇬🇧 Hvordan er det mulig at ****Isaac Baker Brown** kom på den ekstreme metoden med klitoridektomi? Dette ikke en ny metode og er dokumentert helt tilbake til Memphis-papyrusen **fra 163 f.Kr**, men da ifbm. med **omskjæring*.

Brown hentet inspirasjon fra ****Charles-Édouard Brown-Séquards** teori om at ****perifer nerveirritasjon** kunne påvirke ”nervesentrene", og mente at dette kunne forklare hysteri. Det finnes jo mange perifere nerver, men hvorfor akkurat klitoris? Selv om man ikke lenger trodde at livmoren "vandret" rundt i kroppen og heller var koblet til nervesystemet, sluttet man ikke å tro at hysteri svar koblet til det kvinnelige, eller til seksualitet (som man hadde trodd siden antikken). Brown ble opptatt av pudendal-/pudic-nerven som forsyner klitoris, og trodde at overdrevent onani kunne medføre perifer nerveirritasjon, og i sin tur hysteri. Basert på teorien om PN tok han dermed klitoridektomi i bruk som behandling mot ikke bare hysteri, men epilepsi, katalepsi og enkelte former for sinnssykdom.

#### ****Oui, je suis français**: Det franske hjørnet!🇫🇷

- ****🇫🇷 Jean-Martin Charcot** regnes som grunnleggeren av den moderne nevrologien, ikke bare i Europa men internasjonalt, og han beskrev eller systematiserte bl.a. **multippel sklerose, ALS og Parkinsons sykdom*. T.o.m. ****Bjørnstjerne Bjørnson** så Charcots demonstrasjoner på sykehuset i Paris, og skal ha inspirert skuespillet **Over ævne (første stykke,* 1883) 🎭
- ****🇫🇷 Pierre Janet** var en slags ”forløper" til traumeforskningen populariserte begrepet **dissosiasjon*, og utviklet teorier om **traumer og det ubevisste* før Freud ble kjent for sine teorier. Ironisk nok ble Janets teorier overskygget av psykoanalysen i mange tiår, og først senere oppdaget forskere hvor relevant og moderne Janet sine teorier var for traumeforskning.
- 🇫🇷 ****Paul Briquet** mente at menn også kunne få hysteri, og var en av de første som skrev utfyllende om dette (i "Treatise on Hysteria”), og han studerte hysteri hos over 430 pasienter.

### For nerden (mer detaljert)🤓 

![](https://cdn.synaps.media/forundring/content/images/2026/08/1-1.png)

![](https://cdn.synaps.media/forundring/content/images/2026/08/tidslinje-2.png)

#### For de litt tallinteresserte 🤓: 

Eksempelvis ser man i England og Wales en nedgang av hysteri på nesten 2/3 mellom årene 1949–1978, med spesielt en markant nedgang fra 1971\. I Monroe County, New York, fant man en rate på ca. 22 per 100 000 innbyggere årlig i perioden 1960–1969 (Stefánsson, Messina & Meyerowitz, 1976). Sammenlignet med dødsfall av hjerteinfarkt var tallet 354 dødsfall per 100 000 innbyggere årlig i USA (1970), altså over 16 ganger høyere enn nye hysteridiagnoser i samme tidsperiode.