> ## Content Index
> Fetch the complete content index at: https://www.forundring.no/llms.txt
> Use this file to discover other available public pages before exploring further.

# Et blikk på den indre stemmen
- URL: https://www.forundring.no/et-blikk-pa-den-indre-stemmen/
- Published: 2026-08-19T12:47:50.000Z
- Updated: 2026-09-02T17:41:46.000Z
- Description: Hva er egentlig den indre stemmen? Er det tankene vi formulerer i ord, selvsnakk, en magefølelse, eller noe helt annet? Vi ser nærmere på ulike måter å forstå den indre stemmen på.
- Author: Britt Ellen Stubberød
- Tags: Kropp & helse, indre stemme, indre kompass, kropp, kroppslig fornemmelse, magefølelse, følelsesmarkør, beslutningstagning, Carl Rogers, organismic valuing process, conditions of worth, locus of evaluation, Eugene Gendlin, Antonio Damasio

*Vi drukner i ytre stemmer, og vi har gjerne flere stemmer i oss som kjemper om oppmerksomhet. Her skal vi se på hva den indre stemmen kan være.*

**Hva menes med indre stemme?**

Det finnes ulike definisjoner og forståelser av begrepet ”indre stemme", samtidig som det ikke finnes én etablert, standardisert definisjon. Vi kan oppleve å ha flere indre stemmer, som det dessuten kan være vanskelig å skille eller er motstridende. Derfor skal vi nå prøve å skissere et knippe relevante forståelser, uten å si at disse er de eneste riktige forståelsene.

**Ulike forståelser**

Hvis man googler "indre stemme” eller ”inner voice” kommer det opp ofte opp treff som beskriver **indre tale** (*inner speech*), altså den indre monologen man har med seg selv. En underkategori av dette igjen er **indre dialog** (*self-talk*) som deles i både positiv og negativ selvsnakk, hvor kjente navn på forskningsfeltet er f.eks. Hackfort & Schwenkmezger (1993), Antonis Hatzigeorgiadis (idrettspsykologi) og Ethan Kross (som forsket på såkalt "distansert selvsnakk”). Men vi skal nå se på det man ofte i hverdagslig tale kaller indre kompass, magefølelse, intuisjon, el.l., ofte hvor noe "føles riktig” uten at man kan forklare hvorfor.

### Indre kompass

**Carl Rogers (1902 – 1987)** mente at ethvert menneske har en medfødt indre vurderingsprosess han kalte *organismic valuing process,* som fungerer som et slags **indre kompass**: altså som gjør at vi kjenner hva som er rett for oss selv. Problemet er dersom vi gradvis lærer å overdøve dette kompasset gjennom oppveksten: f.eks. når kjærlighet og aksept er betinget ("du er verdifull *hvis*..."), vil vi endre vår egen indre vurdering med andres standarder (*conditions of worth*). *Da vil vi går fra å søke og stole på svar som kommer innenfra, til å søke svar utenfor oss selv* (*locus of evaluation*). 

![](https://cdn.synaps.media/forundring/content/images/2026/08/ali-kazal-2mg-3crJFgk-unsplash.jpg)

Photo by [Ali Kazal](https://unsplash.com/@lureofadventure?utm%5Fsource=unsplash&utm%5Fmedium=referral&utm%5Fcontent=creditCopyText) on [Unsplash](https://unsplash.com/photos/person-holding-black-round-container-2mg-3crJFgk?utm%5Fsource=unsplash&utm%5Fmedium=referral&utm%5Fcontent=creditCopyText)

Hva er OVP? Det kan høres litt tungvint og fremmed ut med *organismic valuing process*. Vi er organismen det er snakk om, så det kunne kanskje het "menneskelig vurderingsprosess" i stedet. Han mener at hvis vi undertrykker eller forvrenger det vi faktisk føler i øyeblikket (hemmer) for å tilpasse oss det vi tror vi må være, fremfor å *anerkjenne og akseptere* (fremmer), så oppstår det en **inkongruens.** Dette kan oppstå på grunn av *conditions of worth*, altså at vi har lært at bestemte følelser eller behov er «feil». F.eks:

- "Jeg må være snill, jeg skal ikke bli sint på andre."
- "Jeg må være flink, jeg kan ikke innrømme at jeg ikke mestrer dette."
- "Jeg må være takknemlig, jeg har ikke lov til å være misfornøyd."
- "Jeg må sette andre først, mine egne behov er egoistiske."

Hva betyr *locus of evaluation?* *Locus* er latin og betyr *sted, plass* eller *posisjon,* og LOE kan forstås som stedet/punktet hvor vurderingen har sitt utgangspunkt og kan på norsk oversettes til noe slikt som **evalueringsfokus** eller **vurderingssted**. Når vurderingspunktet er *i oss selv* bruker vi våre egne erfaringer som utgangspunkt, hvis vurderingspunktet derimot ligger *hos andre*, blir andres vurderinger og forventninger målestokken vår. Det som avgjør om LOE ligger i oss eller utenfor oss selv handler bl.a. om vi ble møtt med betingelser for godtatt og ønsket atferd, det som Rogers kaller *conditions of worth.* Det er selvfølgelig andre faktorer som spiller inn og er ikke er hugget i stein, så selv om vi f.eks. føler at vi må leve opp til visse krav eller standarder utenfra kan vi lære å stole på egen stemme igjen, altså endre *locus* fra ytre til indre.

**Hvordan fungerer det indre kompasset?**

Noe som er relevant i denne sammenheng er teorien om *felt sense* av **Eugene Gendlin** (1926 – 2017), og kan oversettes til "følt betydning" eller "følt fornemmelse”. Gendlin, som forøvrig samarbeidet med Rogers, prøver å beskrive hvordan vi faktisk får **tilgang til denne «indre» kunnskapen**. Gendlin mener man kan få tilgang til denne såkalt følte fornemmelsen gjennom en prosess han kaller for *focusing*. 

Ikke overraskende trenger vi å vende oppmerksomheten innover, mao. starter man med det som ofte kalles *interosepsjon*, altså det å sanse kroppens indre signaler. Et viktig poeng er at man retter fokuset **bort fra hodet og tankene, og over i kroppen**, og det kan minne om *mindfulness* fordi man (så godt det lar seg gjøre) unngår å dømme eller analysere. Men forskjellen er at man ved mindfulness ofte skal være en observatør, mens man ved focusing har en mer aktiv tilnærming, retning og hensikt: først inviterer man inn fornemmelsen for så å gå i dialog med den. Deretter kan det oppstå noe Gendlin kaller *felt shift*, altså en endring hvor man merker en **kroppslig fornemmelse** der noe fastlåst gir slipp, og nye innsikter kommer. 

Som du kanskje ser er det flere likheter med andre teorier og tilnærminger, som f.eks. traumefokuserte Peter Levine (Somatic Experiencing) og Bessel van der Kolk, samt gestaltterapi. Da er det kanskje ikke så overraskende at Gendlin regnes som en av pionerene innenfor den somatiske/kroppsorienterte retningen.

![](https://cdn.synaps.media/forundring/content/images/2026/08/art-attack-DDBSx3eT0Q0-unsplash.jpg)

[Illustration](https://unsplash.com/illustrations/two-people-meditating-with-cosmic-energy-flowing-between-them-DDBSx3eT0Q0?utm%5Fsource=unsplash&utm%5Fmedium=referral&utm%5Fcontent=creditCopyText) by [Art Attack](https://unsplash.com/@artattackzone/illustrations?utm%5Fsource=unsplash&utm%5Fmedium=referral&utm%5Fcontent=creditCopyText) on [Unsplash](https://unsplash.com/illustrations?utm%5Fsource=unsplash&utm%5Fmedium=referral&utm%5Fcontent=creditCopyText)

**More than a feeling!**

Det er en vanlig oppfatning innenfor klassisk tenkning at gode beslutninger blir tatt på grunnlag av ren logikk og at følelser bare forstyrrer, men **António Damásio** (1944-) hevder derimot at følelser spiller en *avgjørende rolle* i evnen til å ta raske, fornuftige beslutninger, og attpåtil i komplekse, usikre situasjoner. Han kan sies å gi den nevrovitenskapelige forklaringen på **magefølelse**, og på det Gendlin beskriver fenomenologisk gjennom *felt sense*, og har utviklet en teori kalt *the somatic marker hypothesis* som på norsk kan oversettes til *"*hypotesen om kroppslige markører*".* 

Damásio mener at vi ikke tar beslutninger kun basert på logikk, men basert på kroppslige og fysiologiske signaler som han kaller *somatiske markører*, som f.eks. forhøyet hjerterytme, pust, svetting, muskelspenninger og indre spenninger m.m. Og at disse er ledsaget av det han kaller **magefølelse** (*gut feeling*), som heller ikke er tilfeldige signaler, men er bygget på tidligere erfaring og læring. Disse kan være både positive og negative.

Ok så hva er så spesielt med dette? Er ikke det meste av de kroppslige signalene vi får basert på erfaring og læring? Jo, men det er ikke dette som er poenget. Damasio kom frem til at det ikke er logikk eller intellekt som er nødvendig for å ta en beslutning, men **følelser**, nærmere bestemt følelsesmarkører *som indikerer om noe føles subjektivt* *riktig eller "feil"/ubehagelig*” (ikke moralsk).Poenget hans er at følelser ikke er det motsatte av fornuft, snarere at de er en **nødvendig del av god dømmekraft.**

#### Hvordan kom Damásio frem til dette?

Damasio hadde en pasient, "Elliot" (EVR) som fikk fjernet en svulst fra frontallappen, og da kan det være naturlig å tenke at hans eksekutive funksjoner ble påvirket, men han skåret normalt på tester som målte nettopp dette etter operasjonen. Han skåret også normalt til over gjennomsnittet på andre tester, slik som IQ, hukommelse, språk, logikk og moralsk resonnering. Mao. var den målbare intelligens hans like god, men han hadde problemer med å ****ta enkle hverdagslige beslutninger**. F.eks. kunne han bruke en halvtime på å ramse opp argumenter for og mot to møtedatoer, uten å lande på noe. I tillegg merket de at han hadde en påfallende ****redusert følelsesmessige reaksjoner**. Dette fikk Damasio på sporet av hvordan følelser er knyttet til beslutningstagning.

*Det som disse viser er at det finnes en indre, kroppslig forankret viten. Alle tre peker på at vi "vet" noe som ikke går gjennom ren logikk eller intellekt. Kall det magefølelse, instinkt, intuisjon eller indre viten. Hvordan vil det være å stole mer på kroppens egne intelligens og sin indre stemme, og hvordan kan det se ut? (Da mener jeg ikke ukritisk lytte til alle impulser og signaler kroppen gir.)* 

![](https://cdn.synaps.media/forundring/content/images/2026/08/Hva-er-forskjellen-for-deg-p-----jeg-vil------jeg-b--r---og---jeg-t--r---Hva-skjer-i-kroppen-din-n--r-du-sier----ja-----men-egentlig-mener----nei----Finnes-det-noe-du-innerst-inne-vet--men-som-du-ikke-helt-har-v--ge.jpg)

#### Kilder og videre lesning:

Bakgrunn for innlegget og videre lesning:

- Carl Rogers: On Becoming a Person (1961) / Client-Centered Therapy (1951)
- Eugene Gendlin: Focusing (1978)
- António Damásio: Descartes’ Error: Emotion, Reason and the Human Brain (1994)