> ## Content Index
> Fetch the complete content index at: https://www.forundring.no/llms.txt
> Use this file to discover other available public pages before exploring further.

# Idéen om selvoptimalisering
- URL: https://www.forundring.no/ideen-om-selvoptimalisering/
- Published: 2026-09-17T09:51:43.000Z
- Updated: 2026-09-18T08:22:02.000Z
- Author: Britt Ellen Stubberød
- Tags: Identitet & Verdier, Kropp & helse, Natur & kultur, selvforbedring, selvoptimalisering, den beste versjonen av seg selv, renhet, Benjamin Franklin, dyder, Samuel Smiles, selvhjelp, individualismen, opplysningstiden, the american dream, den amerikanske drømmen, James T. Adams, potensial, ansvar, dom, individ, mislykkes, fokus, bekreftelsestendens, aksept, navlebeskuelse, repetitiv negativ tenkning, grubling, aksept- og forpliktelsesterapi

*Er vi alle bare en gjeng med navlebeskuende, selvopptatte mennesker? Vi skal se nærmere på selvoptimaliseringens røtter, hvordan det henger sammen med opplysningstiden og hvordan det legger mye ansvar på hvert enkelt menneske.*

### Lille speil på veggen der...

Nylig dukket dette klippet opp i feed'en min: <https://www.facebook.com/reel/988993710824036> Eller se utdraget her (35 sek):

Jeg synes det tas opp flere interessante problemstillinger, samtidig som jeg tenker at flere av utsagnene hans er for bastante, og bør nyanseres. I dette innlegget skal vi spesifikt se på selvforbedring og optimalisering.

### **Selvoptimalisering: "Den beste versjonen av seg selv"**

Jeg er helt enig i tanken om å bli "den beste versjonen av seg selv" og selvoptimalisering kan være problematisk og skadelig, som jeg såvidt har vært inne på [her](https://www.forundring.no/hva-gir-mening-og-trygghet-i-et-moderne-liv/). Det er lett at tankene vandrer til en amerikansk selvhjelpsguru når man hører disse begrepene, men tenkningen rundt menneskelig forbedring og utnyttelse av eget potensiale går tilbake til antikken og de gamle grekerne (f.eks. Platon og Aristoteles). Vi kan si at denne tenkningen har hatt to slags "hovedlinjer" gjennom tidene:

1. Prestasjon og selvforbedring
2. Religion og idéen om renhet

**Religion**

I nesten alle religiøse tradisjoner finner man tanken om at kroppen skal renses, at man skal faste, avhold og askese, og gjennom dette blir man *et bedre menneske*, forenklet sagt. Dagens moderne versjon av dette er kanskje detoxing, såkalt *clean eating*, juicing osv. (Ikke at det er feil å spise sunt.)

Hvorfor skulle man holde kroppen og sinnet rent? Det handlet hovedsaklig om tre ting:

- **Å kunne ha nærhet til det hellige:** Du må være ren for å tre inn i et tempel, be, ofre. Urenhet gjør deg "uskikket" til kontakt med det guddommelige.
- **Ånd over kropp:** I den asketiske tradisjonen skal man ikke bli overtatt eller la seg kontrolleres av kroppens behov. Å f.eks. nekte den mat er å vise at du behersker kroppen, at du er noe "mer" enn dyr. (Ja, enig litt gammeldags tankegang! Spesielt Aristoteles beskjeftiget seg med dette, og senere ble det videreført av kristendommen.)
- **Gruppetilhørighet:** Handler om å markere identitet og hva du spiser eller ikke spiser viser hvilken gruppe tilhører. Jødiske spiseregler og ramadan er de tydeligste eksemplene.

**Prestasjon og selvforbedring**

![](https://cdn.synaps.media/forundring/content/images/2026/09/Benjamin_Franklin-s_Schedule.jpg)

**Benjamin Franklin's Schedule, hentet fra Wiki Commons.*

En som strakk seg etter perfeksjonismen og virkelig var opptatt av å bli den beste versjonen av seg selv var den kjente vitenskaps- og statsmannen **Benjamin Franklin** (1706 - 1790). Han ville oppnå såkalt "*moral perfection*", og i det la han en slags karakterfullkommenhet. Ingen snakker om en persons karakter i våre dager, men det handler om kvaliteter ved vår personlighet. Datidens forståelse av *karakter* var tosidig, både indre og ytre kvalitet. På den ene siden handlet det om en persons karaktertrekk, nærmere bestemt **egenskaper**, eksempelvis hardtarbeidende, rettferdig, ydmyk osv., samt en persons omdømme.

Han mente måten man kunne oppnå dette var gjennom **13 dyder**, også noe vi sjeldent snakker om lenger. Dyd kan sies å handle om å opparbeide karaktertrekk gjennom *gjøren og erfaring*, og at det handler om å finne en gylden middelvei. Han skilte for øvrig dydene fra den religiøse betydningen, samtidig som han gjorde den målbar, systematisert og målrettet. Men det som kanskje hadde størst betydning er at selvbiografien hans var pensum i amerikanske skoler i over 100 år, altså dydsarbeid gikk fra å være noe privat til å bli **en metode alle kunne ta i bruk**. Så til tross for at man hadde tatt for seg dyder sin antikkens tid (og før dette), ble det tatt i bruk på en annen måte en før.

![](https://cdn.synaps.media/forundring/content/images/2026/09/franklin-1.png)

En som gjorde selvforbedring til et salgbart produkt var britiske **Samuel Smiles** (1812 - 1904), som ofte regnes som en av grunnleggerne av den moderne selvutviklingssjangeren, med boken *Self-Help* i 1859.I denne argumenterer han for at man kan **forbedre seg selv og den sosiale posisjonen** gjennom hardt arbeid, selvdisiplin, utdanning, utholdenhet og "moralsk" forbedring. Tidligere hadde selvforbedringsideer først og fremst ble formidlet gjennom selvbiografier, prekener og oppdragelsesbøker, og det som er spesielt med Smiles at han gjør det til en **egen litterær sjanger**. Han solgte godt av bøkene også, 20 000 eksemplarer det første året, som var mer enn Charles Darwins *Artenes opprinnelse* som kom samme år. Og ved Smiles' død i 1904 var det solgt en kvart million bøker.

### Individualismen trer frem

Hva er det i tiden som gjør at selvforbedring trer tydeligere frem? **Opplysningstiden** bidro til at individet fikk større betydning, gjennom vekt på fornuft, selvstendig tenkning, frihet og individuelle rettigheter. Samtidig ble kirkens autoritet og standssamfunnet (sosial rang) svekket, og med det tanken om at din plass i livet var gitt ved fødselen og bestemt av Gud. I stedet vokste det frem en tro på at mennesket *kunne forme, utvikle og forbedre sitt eget liv.*

![](https://cdn.synaps.media/forundring/content/images/2026/09/danica-tanjutco-N7CzWylkOhA-unsplash.jpg)

Foto: [Danica Tanjutco](https://unsplash.com/@danidums) (Unsplash)

**🇺🇸 The American Dream 🇺🇸**

Og kanskje aller tydeligst ser vi spor av dette i *den amerikanske drømmen*, som sier at ethvert menneske har **friheten og muligheten til å lykkes og skape seg et bedre liv**. Forøvrig baserer seg den på *Uavhengighetserklæringen*, som kjent stadfester at alle mennesker er skapt likeverdige, og har en umistelig rett til liv, frihet og jakten etter lykke, eller mao. rett til å finnes, være fri og å kunne søke lykken. Uavhengighetserklæringen baserer seg ikke overraskende på tankegodset fra opplysningstiden, og spesielt **John Locke** (1632 – 1704), "liberalismens far". 

Slik vi best kjenner den ble popularisert av **James Truslow Adams** under den store depresjonen (1929 - 1939). For han handler den amerikanske drømmen om et land som er bedre og har muligheter for *alle*, og at **ethvert mennesker får utnyttet sitt medfødte potensial til det fulleste, og blir sett og anerkjent for hvem de er** av andre, uavhengig av sosial rang. Det er verdt å merke seg at betydningen til begrepet den amerikanske drømmen har endret seg en del gjennom tidende. Først var fokuset på demokrati, frihet og likhet, mens senere tid har det vært mer fokus på å oppnå såkalt suksess, typisk gjennom å tilegne seg penger og økonomiske ressurser, i tillegg til å klatre oppover i det sosiale hierarkiet.

![](https://cdn.synaps.media/forundring/content/images/2026/09/alghozy-GSExLuqexh0-unsplash.jpg)

[Illustration](https://unsplash.com/illustrations/graduation-cap-and-diploma-in-trash-can-GSExLuqexh0?utm%5Fsource=unsplash&utm%5Fmedium=referral&utm%5Fcontent=creditCopyText) by [Alghozy](https://unsplash.com/@artgho/illustrations?utm%5Fsource=unsplash&utm%5Fmedium=referral&utm%5Fcontent=creditCopyText) on [Unsplash](https://unsplash.com/illustrations?utm%5Fsource=unsplash&utm%5Fmedium=referral&utm%5Fcontent=creditCopyText)

### Ansvaret på individet

Tanken er god fordi individet får mer makt og ansvar, men hva skjer når man *ikke* lykkes med å leve opp til den amerikanske drømmen? Siden ansvaret legges på hvert enkelt individ, og kan det skape både personlige og samfunnsmessigeproblemer. 

Hva skjer når alt ansvaret blir lagt på hver enkelts skuldre? 

- **Det blir personlig:** Nederlag blir *en dom* over deg som person. Når suksess tilskrives evner og innsats, kan nederlag tolkes som mangel på dette samme, altså at man er lat, har dårligere evner, tar dårlige valg. Dette kan føre til at man føler seg utilstrekkelig og skamfull.
- **Rammer også vinnerne:** Jo mer vi ser oss selv som "selvskapte", jo vanskeligere blir det å være takknemlig og ydmyk. Dette kan igjen påvirke at:
- **Vi blir mindre solidariske:** Når tankegangen blir at vi får det vi fortjener, kan det undergrave fellesskapet, fordi hvis alle har fått sitt, finnes det ingen *grunn* til å hjelpe andre.
- **Ikke virkeligheten:** 77 % av amerikanere tror hardt arbeid fører til rikdom (i motsetning til f.eks. i Frankrike og Japan hvor tallene er lavere), mens bare 4–7 % faktisk klatrer fra bunn til topp. **Folk bærer altså skylden for å ikke ha klart noe de statistisk sett ikke hadde en sjanse til.**

Og da er vi tilbake til starten. Rashidi sier bl.a. at folk begynner å lete etter hva som er galt med seg selv selv, at vi blir navlebeskuende, og fokuserer på hva som er feil. Jeg mener dette henger sammen med at ansvaret i dag blir lagt på hver individ. Vi skal nå ser nærmere på hvert av punktene. 

![](https://cdn.synaps.media/forundring/content/images/2026/09/al-nik-PwLiJlMzwLE-unsplash.jpg)

[Illustration](https://unsplash.com/illustrations/a-person-hides-their-face-behind-a-mirror-PwLiJlMzwLE?utm%5Fsource=unsplash&utm%5Fmedium=referral&utm%5Fcontent=creditCopyText) by [ål nik](https://unsplash.com/@aaaalnik/illustrations?utm%5Fsource=unsplash&utm%5Fmedium=referral&utm%5Fcontent=creditCopyText) on [Unsplash](https://unsplash.com/illustrations?utm%5Fsource=unsplash&utm%5Fmedium=referral&utm%5Fcontent=creditCopyText)

**Hva er galt med meg? Fokusere på feil.**

Hvis man begynner å lete etter feil, vil man finne dem, fordi det man fokuserer på vil man se mer av. Dette kalles ofte for *bekreftelsestendens*. Jeg er veldig enig i at det verken er bra for selvfølelse eller psyken å konstant lete etter måter å forbedre seg på, eller å lete etter "feil" eller "problemer" hos seg selv hvor det ikke finnes noen. Men at det finnes en **mellomting** mellom dette, og å øve på å finne andre måter å reager på når man har uhensiktsmessige reaksjoner. F.eks. hvis man blir utslitt fordi man ønsker å hjelpe andre, men er dårlig til å sette grenser for seg selv. Det kan jo være hensiktsmessig å se hva det egentlig handler om, altså hvilken mekanisme (f.eks. impuls eller frykt) som gjør at det blir slik, og hvordan man kan øve på å håndtere det annerledes. Men det som er avgjørende her er **måten* man gjør det på.* Blir det enda en ting jeg skal prestere og være flink til? Da kan det fort bli krøll. Jeg tror **aksept** er en viktig nøkkel.

**Navlebeskuelse**

Det kan være veldig slitsomt og utmattende å bare tenke på seg selv og egne problemer, uten tvil! Det er en observasjon jeg har gjort ifbm. med min egen angst. Det er lite interessant å finne i den navlen, for å si det sånn! Hvis man har grubling som er preget av gjentagelse, at det oppleves relativt ukontrollerbar og rettet har "negativt innhold", kalles det ofte for **Repetitiv negativ tenkning (RNT)**. Videre kaller man gjerne det for grubling hvis tankene er rettet mot fortiden, og bekymring, hvis det er rettet mot fremtiden. Forskning viser at slik gjentagende negativ tenkning forverrer depresjon, forsterker seg selv, svekker problemløsning, hindrer handling og tærer på sosial støtte. *Grubling kan kjennes ut som at du jobber med problemet, men gjør deg faktisk dårligere til å løse det!*

![](https://cdn.synaps.media/forundring/content/images/2026/09/maulana-ahmad-7jK1X2yk-kc-unsplash.jpg)

[Illustration](https://unsplash.com/illustrations/man-with-tangled-thoughts-sitting-on-a-stool-7jK1X2yk-kc?utm%5Fsource=unsplash&utm%5Fmedium=referral&utm%5Fcontent=creditCopyText) by [maulana ahmad](https://unsplash.com/@maulana%5Fahmad/illustrations?utm%5Fsource=unsplash&utm%5Fmedium=referral&utm%5Fcontent=creditCopyText) on [Unsplash](https://unsplash.com/illustrations?utm%5Fsource=unsplash&utm%5Fmedium=referral&utm%5Fcontent=creditCopyText)

**Medfødt egenskap**

Hvis vi ser på selvoptimalisering, hva var det som gjorde at Franklin satte seg ned og systematiserte det han gjorde for å oppnå et visst potensial? Eller at grekerne lenge før, filosoferte over vår iboende kraft og potensial, overmot, og det som skaper et godt liv? Vi mennesker har en iboende **trang til å utfolde det som bor i oss.** Denne trangen har flere *evolusjonære fordeler*: mange av ferdighetene våre måtte læres, f.eks. å jakte, lage redskap, navigere osv. Kunnskap er noe som har blitt videreført til neste generasjon for å øke sjansene for overlevelse som art. Dessuten ved å være nyttig sikret du din plass i flokken. Mao. hvis vi ikke hadde hatt denne trangen, så hadde vi nok dødd ut, derfor har vi denne tilbøyeligheten til å ville forbedre og utvikle oss. 

### Aksept og balanse

Men hva når det blir *for* mye selvforbedring- og optimalisering? Forskning viser at såkalt "*selvorientert perfeksjonisme*", altså det å stille urimelige **høye krav** til seg selv, ser ut til å bidra til at man er mer alene, fordi et ekstremt fokus på **prestasjon** går på bekostning av å bygge meningsfulle **relasjoner** med andre. Videre viser forskning at man hvis man er *mindre* selvkritisk og perfeksjonistisk, vil man likevel oppnå *like* gode resultater. Altså det å sette seg mål er ikke problemet, men snarere **frykten rundt det og at man dømmer seg selv.**

Kort sagt, det som kan by på problemer er *måten* man forsøker å forbedre seg selv, altså at det kan bli for ensidig, samt drivkraften bak (*hvorfor)*: gjør du det [fordi du selv vil,](https://www.forundring.no/et-blikk-pa-den-indre-stemmen/) eller fordi du (under alle lagene) frykter hva andre vil tenke? Sagt på en annen måte er du [indre eller ytre styrt](https://www.forundring.no/a-stole-pa-egen-stemme/)? Det avgjør om selvutviklingen blir noe som nærer eller tapper deg. 

![](https://cdn.synaps.media/forundring/content/images/2026/09/qi-gong.png)

**Aksept**

Jeg tror man kommer langt med aksept og den gylne middelvei. En fallgruve kan være at man tenker: "Jeg vil ikke bli den beste, men gjerne den mest *autentiske* eller sanne versjonen av meg selv", men er ofte den samme tankegangen bare i en *annen forkledning*. Det er noe med å ville *bli eller være noe annet* (enn slik man er nå), som innebærer eller signaliserer at det er noe ved en selv en som er feil, ikke godt nok eller man ikke aksepterer. Jeg tror en viktig nøkkel er **aksept**, *aksept av seg selv slik man er... og hvis man ikke klarer det, aksept av at man ikke klarer det nå.* 

Jeg har selv merket hvis jeg har fått angst, at når jeg har akseptert at angsten kommer, "Ok, jeg kjenner at angsten kommer nå, det får bare komme, og vare så lenge det varer", så slipper den raskere taket. Framfor å kjempe eller prøve å "snakke" med den, altså gi den motstand, da tar den sterkere grep. (Selv om dette ofte ikke er så lett, og må øves på.) Dette støttes av forskning, og **aksept- og forpliktelsesterapi (ACT)** bygger på nettopp dette: at det er **kampen** mot ubehaget, ikke ubehaget i seg selv som gjør mest skade. Omfattende\* forskningen viser at ACT virker på angst og depresjon, omtrent på nivå med kognitiv terapi, som er den mest etablerte behandlingen vi har. (\*= en gjennomgang av 20 metaanalyser med over 12 000 deltagere).

*Opplysningstiden og vitenskapen banet vei for målingen og selvforbedringen, som vi i dag ser i sin ytterste konsekvens. Vi har nå sett på noen av de negative sidene med dette. Rashidi nevner at vi trenger å ha noe ytre å bry seg om, enten i kirken eller fotballlaget. Og det er nok et viktig poeng! Vi skal nærmere på det i et annet innlegg, bli med!:)*

**Nerding: litt mer detaljert 🤓**

![](https://cdn.synaps.media/forundring/content/images/2026/09/dyder-1.jpg)

Franklins 13 dyder

![](https://cdn.synaps.media/forundring/content/images/2026/09/individualisme-1.jpg)

Opplysningstiden: samfunnsendringer og deres konsekvens for individualismen

#### Videre lesning:

****Susan Nolen-Hoeksema:** grubling og RNT ("responsstilteori")

****Paul L. Hewitt og Gordon L. Flett:** selvorientert perfeksjonisme

****Steven Hayes**: ACT (**Acceptance and Commitment Therapy)*

****Michael Sandel**: ansvar på individet, **The Tyranny of Merit* (2020)