Hummer og kanari

Vi fortsetter språknysgjerrigheten og vi skal se nærmere på uttrykket hummer og kanari!

Som nevnt i tidligere innlegg, vurderte jeg å kalle bloggen hummer og kanari, og å ha en katt, hummer og kanari som maskoter. I den forbindelse begynte jeg selvfølgelig å undre meg over hvor uttrykket hummer og kanari kommer fra, og det er dette vi skal se nærmere på nå.

Hummer og kanari

Du har kanskje vært hjemme hos noen eller i en butikk og tenkt ”Her var det jammen mye hummer og kanari!”. Både Bokmålsordboka og Språkrådet er enige om at hummer og kanari betyr «en blanding av likt og ulikt», som i “Programmet var litt hummer og kanari”, eller at det er noe som er "verken er fugl eller fisk”. (Her dukket det visst opp et annet velkjent uttrykk som betyr ”verken det ene eller det andre”). For øvrig sikter ikke Språkrådet til den kvitrende fuglen i sitrongul fjærdrakt, men edle dråper i form av kanarivin. En vin som visstnok skal være usedvanlig søt, stemmer det? Og hva er egentlig kanarivin?

Kanarivin

Ikke hørt om kanarivin sier du? Kanskje ikke så rart da den hadde sin storhetstid for flere hundre år siden. Det finnes en søt kanarivin, altså vin fra kanariøyene, kalt Malvasía (også kjent under navnene Sack/Malmsey). Malvasía er nemlig navnet på en hel druefamilie (tenk slik som Pinot-familien), men for å gjøre det enda mer komplisert, brukes navnet også om én spesifikk druesort (tenk som i Pinot Noir). Denne druen har tradisjonelt sett vært dyrket i Middelhavsområdet og Makaronesia, altså området hvor Kanariøyene ligger.

Kjært barn har mange navn

Kanarivinen var en av de viktigste eksportvarene for den britiske handelsflåten, altså de private skipene som drev med kjøp og salg, og vinen ble transportert over verdenshavene under beskyttelse fra den britiske krigsflåten, Royal Navy. Dette var populære dråper spesielt på 1600- og 1700-tallet, og vinen ble drukket av både adelen, innflytelsesrike forfattere og vanlige mennesker både i Europa og Amerika.

Hva med Sack og Malmsey? Jo, i denne perioden befestet navnene sack og malmsey seg i England som betegnelser på populære importviner. Sack ble i England brukt om hvit, ofte sterkvin fra Spania og Kanariøyene, deriblant «Canary sack». William Shakespeare nevner sack i flere av sine verker, og Malmsey var en vanlig betegnelse på de søtere vinene laget på Malvasía-druer.

Hvorfor var kanarivin så poppis?

• Sødme signaliserte status: I denne perioden var sukker en ettertraktet luksusvare. Siden viner laget på Malvasía-druen var naturlig søte, ga de derfor et hint av luksus.
• Holdbarhet: Vanlig vin ble ofte dårlig og eddikaktig i løpet av de lange seilasene over verdenshavene. Kanarivinen derimot hadde et naturlig høyt innhold av både sukker og alkohol, noe som skyldtes både egenskapene til Malvasíadruene og måten vinen ble fremstilt på. Sukker og alkohol bidrar som kjent til bedre konservering.
• Perfekt pitstop: Kanariøyene lå som et naturlig knutepunkt for de store handelsrutene, og var et fast stoppested for å bunkre opp. Dermed var det både enkelt og logistikkvennlig å fylle lasterommene med kanarivin.

Hva med her til lands?

Ifølge tradisjonen stammer uttrykket hummer og kanari fra den såkalte jobbetiden på 1920-tallet, preget av økonomisk opptur. Nyrike unge menn med mer penger enn smak bestilte det dyreste de kunne finne på menyen på Grand og Theatercaféen, og for andre var det en gastronomisk dødssynd. Hva ville Pierre Bourdieu kalt det?;)

Hva med kanarivin i dag?

Er kanarivinen den samme i dag som den var før? Nei, den er mindre sukkerholdig i dag enn tidligere. Dette skyldes at behovet for konservering gjennom sukker har blitt redusert over tid. Dagens kanarivin inneholder typisk 5–15 gram sukker per liter for de tørre variantene, og opptil 50–80 gram per liter for de søtere variantene. Kanarivin er ikke overraskende betydelig søtere enn vanlig rødvin (0–5 g/l), men mindre søt enn både portvin og klassiske dessertviner, som ligger på henholdsvis 100–150 g/l og 150–250 g/l. Den kanarivinen man finner på Vinmonopolet i dag, er derfor ofte tørrere og lettere enn den historiske søte vinen som ble eksportert til Europa i tidligere tider.

Det hadde vært artig og sett på gjennomsnittsalderen for de som drikker kanarivin. Men jeg kunne ikke finne salgstall for hvor mye som selges av kanarivin i dag, verken for Norge eller andre land. Årlig eksporteres rundt 315 000 liter vin (tall fra 2023) fra Kanariøyene, men dette inkluderer all vin og skiller ikke mellom den tradisjonelle søte kanarivinen og de moderne tørre vinene. Spania er verdens andre største eksportør av vin, og salgstallene ligger på nesten 2 milliarder liter vin årlig. Mens eksporten av kanarivin utgjør en mikroskopisk andel, omtrent 0,016 %!

Så neste gang du skal til Granca, så kan du jo sjekke ut vindproduksjonen (ikke at dette er reklame for vin). Vulkanjorden, gamle vinplanter, små vulkanske groper og tradisjonelle dyrkingsmetoder gir kanariviner en intens, aromatisk smak og ofte en subtil mineralitet som er helt unik.

Bon appétit!

Skrevet 4.februar 2026