Hva gir mening og trygghet i et moderne liv?

Hva er det med samtiden som gjør at vi kan kjenne på uro, tomhet, prestasjonspress, kaos eller mangel på retning? Hva kan få oss på rett spor igjen? Ikke overraskende må vi søke innover.

Hva kjennetegner tiden vi lever i?

Hva innebærer dette? Dette er ikke et forsøk på å si "alt var bedre før", men å identifisere og beskrive hva som har endret seg, og hvordan det kan påvirke oss. Individualiseringen gjør at vi står friere til å velge hvem vi vil være og hvordan vi vil leve, samtidig som mer av ansvaret for eget liv legges på individet. Sekularisering gir også individet større frihet til å velge selv, samtidig som religionens tidligere funksjon og fellesskap, blir mindre fordi religionen har mistet sin makt over befolkningens liv og staten, og dermed samfunnet og kulturen. I tillegg preges samfunnet av fragmentering fordi vi lever i ulike sosiale miljøer og fellesskap, med ulike verdier, identiteter og livssyn, og har færre felles referanserammer. Tidligere var flere av disse samlet rundt noen felles institusjoner, særlig religion, familie og lokalsamfunn.

Vi har større valgfrihet enn noen gang, både når det kommer til yrke, familie, bosted, livssyn, livsstil, identitet m.m., mens før var det større begrensninger pga. klasse og andre demografiske faktorer. Når mer av ansvaret for livet legges på individet, blir spørsmålet også: Hvordan vet vi om vi lykkes? Du har sikkert merket at det er mye som kan optimaliseres i disse dager, og spesielt når det kommer til prestasjoner og kompetanse (utdanning og jobb), kropp og utseende, og det materielle (bolig, penger, forbruk osv.). Hvordan blir vi fortalt hvordan vi skal lykkes? Vi lever i et overflodssamfunn, både av varer og informasjon, og vi bombarderes kontinuerlig med ting å kjøpe, vite, gjøre, velge og mene.

Hva gjør dette med oss?

Kort sagt hva har det bidratt til? På den positive siden har disse utviklingstrekkene gitt oss større frihet, flere muligheter, større åpenhet og et mer mangfoldig, demokratisk og egalitært samfunn. Mens på den andre siden påvirker det vår opplevelse av trygghet, tilhørighet, mening, identitet og trivsel. Dette er fenomen det kunne ha vært skrevet et innlegg om - hver, men for enkelhets skyld skal vi se kortere på noen av dem.

Mening

Hvorfor er mening viktig? Jo, det er koblet til drivkraft og motivasjon, gir oss retning, får oss til å prioritere og kan øke utholdenhet. Den østerrikske psykiateren og nevrologen Viktor Frankl (1905 – 1997) overlevde konsentrasjonsleirer under krigen, og det var her han observerte at mennesket kan forsøke å finne eller skape mening selv når det ikke kan fjerne lidelsen. Han utviklet logoterapien, en eksistensiell orientert psykoterapiretning, som bl.a. sier at vi finner mening gjennom:

• Det vi gjør eller skaper, f.eks. arbeid, oppgaver, prosjekter, det vi bidrar med.
• Det vi opplever, f.eks. kjærlighet, relasjoner, natur, kunst, møter med andre mennesker.
• Hvordan vi forholder oss til det vi ikke kan endre, f.eks. holdningen vi velger overfor lidelse og vanskelige livsvilkår.

Han mente at den dypeste drivkraften i oss ikke er jakten på f.eks. lykke eller makt, men viljen til mening, og hva som gir mening varierer fra person til person og fra situasjon til situasjon. Det er her verdier kommer inn, og hva som føles meningsfullt for en person trenger åpenbart ikke å oppleves meningsfullt for en annen.

Verdier

Finnes det noen universelle verdier? Shalom H. Schwartz (1936-) har utviklet en teori om grunnleggende menneskelige verdier, og mener det finnes 10 verdier (utvidet til 19 verdier i 2012), og beskriver hva vi ønsker å oppnå eller ivareta. Grunnlaget for disse verdiene er Schwartz' testing i over 80 land. Altså disse verdiene sier hva som kan være et mål som et menneske opplever som ønskelig for seg selv, ikke nødvendigvis om det er en moralsk god eller dårlig verdi. Men det relevante er at verdier fungerer som motivasjon, altså de påvirker hva vi faktisk gjør.

Schwartz beskriver verdiene som en sirkulær motivasjonsstruktur, det betyr at én handling kan oppfylle flere verdier samtidig, f.eks. kan det å dra alene på drømmereisen oppfylle både selvbestemmelse, stimulering og nytelse, eller at å starte egen bedrift er i tråd med selvbestemmelse, stimulering og prestasjon. Verdier som ligger nær hverandre, kan ofte oppfylles gjennom samme valg, derimot kan verdier som ligger langt fra hverandre, oftere komme i konflikt når du skal velge hva du faktisk gjør, f.eks. selvhevdelse vs omsorg for andre.

Som du ser kan det være viktig å skille mellom hva er viktig for mennesker eller hvilke verdier vi har, og hvilke verdier "bør" vi leve etter, dvs. den mer etiske og moralske siden. Vi skal ikke gå i dybden nå, men kanskje mest relevant hvis vi skulle utforsket videre er Max Scheler, som har bygget en hel etikk direkte rundt selve verdibegrepet, eller David Hume som tar for seg skillet mellom er og bør. Evt. Martha Nussbaum & Amartya Sen som ser på hvilke reelle muligheter mennesker bør ha for å kunne leve et godt menneskeliv (capability approach).

Motivasjon: drivkraft

Vi mennesker har naturlig et indre driv for vekst og utvikling, men for at vi skal bli motivert innenfra er det noen faktorer som bør være tilstede. Edward Deci (1942 – 2026) & Richard Ryan (1953-) tar for seg hvilke betingelser som er tilstede ved ekte motivasjon. Gjennom modellen selvbestemmelsesteorien (self-determination theory) har de funnet at vi blir mest motiverte når vi føler at vi har kontroll og valg over egne handlinger, spesifikt gjennom mestring, tilhørighet og selvbestemmelse, mao. er det betingelser som må være tilstede for at vi skal kjenne på indre motivasjon.

Videre kan motivasjon graderes på en skala fra lav til høy, men skalaen indikerer opplevd grad av selvbestemmelse (autonomi), og i forlengelsen en frihetsfølelse. Ok så hvorfor er frihet viktig? Jo, det gir følelse av eierskap, at du har bestemt dette selv, samt glede og nysgjerrighet fordi du får rom til å feile og utforske uten, frykt for å bli dømt eller straffet. Videre gir det økt utholdenhet, man tåler å stå lenger i det. Et eksempel kan være hvis lederen din sier: "Vi må nå dette målet innen fredag, men du bestemmer selv hvordan du vil legge opp løpet", kan du oppleve høy grad av frihet. Men hvis lederen din derimot detaljstyrer alt du gjør, dør motivasjonen din. Og er det nok med frihetsfølelse? Nei, både opplevelse av mestring og tilhørighet er nødvendig, fordi uten mestring kan friheten kjennes utrygg og man blir usikker, og uten tilhørighet blir den ensom.

Indre vs ytre motivasjon (Intrinsic vs. extrinsic goals/aspirations)

Tim Kasser (1966-) & Ryan skiller mellom indre og ytre mål, eller indre og ytre motivasjon om du vil. Indre mål handler om personlig vekst, gode relasjoner, helse, bidra for andre, mens ytre mål handler om rikdom, status, berømmelse, et perfekt utseende for gi noen eksempler. Det viser seg, kanskje ikke overraskende, at indre mål gir oss en dypere, mer varig følelse av motivasjon og mening, uten at det er "feil" å ha ytre mål. Allikevel viser forskningen deres at selv når folk oppnår ytre mål, betyr det ikke at man kjenner på mer lykke. Mao. indre mål handler om å velge fra hjertet, mens ytre handler mer om sette mål fra hodet.

Stå stødig: forankring

Så hva gjør man i en uoversiktlig verden? Jo, det er avgjørende at man kjenner på tre faktorer: at verden oppleves forståelig, håndterbar og meningsfull, og det er det jo ikke alltid vi gjør, vi er jo tross alt mennesker. Vi har allerede sett på mening, verdier og motivasjon, og skal nå se nærmere på opplevelse av sammenheng (OAS), som handler om hvordan vi håndterer og møter utfordringer i livet, men i bunn å grunn det å forankre seg i seg selv og livet. Aaron Antonovsky (1923-1994) forsket på salutogenese, altså hva som skaper god helse, og mente at følgende var avgjørende for at vi opplever dette:

• Begripelig/forståelig: Jeg forstår hva som skjer og hvordan verden henger sammen.
• Håndterlig: Jeg opplever at jeg har ressurser til å møte det livet krever.
• Meningsfullt: Det jeg bruker tid og krefter på, oppleves verdt å engasjere seg i.

For at vi skal oppfatte omgivelsene som begripelige, er de ikke kaotiske eller tilfeldige, men ordnede, forutsigbare og forståelige (structured, predictable, and explicable). At noe er håndterlig kjenner man når egne ressurser er tilstrekkelige og at man får hjelp og støtte av folk rundt seg hvis man trenger, videre avgjør dette hvordan, og om, vi handler. Meningsfullhet handler om at vi driver med aktiviteter og mål som vi verdsetter og engasjerer oss i, og det gir oss motivasjon. Når alle disse tre er tilstede kan vi kjenne på såkalt opplevelse av sammenheng (sense of coherence, SOC), altså en grunnleggende tillit til livet, og jo sterkere man kjenner på dette, desto bedre rustet er man til å håndtere stress og ivareta god helse. Mao. kan OAS bidra til å bygge eller styrke resiliens, altså motstandskraft for å bl.a. håndtere stress og påkjenninger. Men kanskje enda viktigere er det at SOC etter min mening gir trygghet. Altså når kjenner på at livet og ting er forståelig, håndterbart og gir mening, gir det også en trygghetsfølelse.

Så hvis du kjenner på at livet og tilværelsen ikke alltid er så lett å håndtere eller oversiktlig, så er det ikke så rart, og du er helt garantert ikke alene om å kjenne på det! Jeg skulle gjerne ha snakket litt om mestring også, som etter min mening også er avgjørende for mye av dette. Men det kommer en annen gang, bli med😄

Disse spørsmålene er ikke ment som et selvoptimaliseringsprosjekt eller enda en ting å skulle mestre eller prestere i, men en invitasjon til å komme mer i kontakt med deg selv.