Bare MÅ scrolle

Her kan du lese om hvilke mekanismer som gjør at vi scroller, og hvorfor det er vanskelig å la være.

Jeg merker ofte at selv om jeg er sliten og ikke trenger mer stimuli, har jeg allikevel en sterk trang til å scrolle. Hvorfor er det egentlig slik?

Hjernen velger annerledes når man er sliten

Når man er mentalt sliten vil hjernen velge annerledes. Den har en tilbøyelighet mot det som krever minst innsats og energi, og samtidig gir det den oppfatter som høyest belønning (kost-nytte). Når vi blir mentalt slitne får vi dessuten redusert kapasitet til å regulere oss, holde fokus og tenke langsiktig. Derfor vil hjernen ofte velge handlinger som gir umiddelbar belønning med liten innsats, slik som f.eks. scrolling.

Ok, så hva er det med scrolling hjernen elsker?

Det krever liten innsats, sammenlignet med f.eks. å lese en bok eller å gjøre en aktivitet.
Hjernens belønningssenter blir aktivert (både dopamin og såkalt variabel forsterkning), som også er knyttet til avhengighet.
Det føles avslappende... men egentlig blir vi overstimulert.

Hva er det som egentlig skjer, og hvorfor er det slik?

Hjernen liker nye ting

Fra naturens side er vi laget slik at nye ting fanger vår oppmerksomhet og at vi legger merke til endringer i våre omgivelser. Dette har en evolusjonær funksjon for å øke sjansene for overlevelse, f.eks. ved at vi oppdaget nye kilder til mat eller andre farer. Derfor er hjernen vår ekstra oppmerksom på nye eller uventede ting.

Når vi scroller får vi en uendelig strøm av nye inntrykk: hvert sveip, nye video eller innlegg gir oss noe nytt (selv om det er mye av det samme), og dette elsker hjernen og belønningssenteret i hjernen. En faktor som gjør at vi fortsetter å scrolle til tross for alt det kjedelige, er at vi på et tidspunkt forventer å se noe som vi liker eller synes er gøy. Altså hjernen lager en forventning om at vi kommer til å få en belønning, f.eks. en morsom video. Samtidig som erfaring tilsier at vi kommer til å se en interessant video. Begge disse gjør at vi fortsetter å scrolle, mest sannsynlig ganske ubevisst.

Energibesparing

Har du tenkt på hvorfor dørstokkmila noen ganger er så vanvittig lang? Det er fordi energi en gang i tiden var en begrenset ressurs, og fordi vi fra naturens side er ”programmert” til å spare på energien vår. Før i tiden innebar bruke kroppens energi en større risiko for å sulte, og i verste fall dø. Vi er fortsatt påvirket av denne ”programmeringen”, og det gjør det også mer fristende å scrolle, enn å gjøre noe som krever mer energi og innsats for samme type/lignende belønning som nevnt.

Belønning

Hva oppfatter hjernen som belønning?

Vi har som sagt evolusjonsmessig vært utstyrt med ulike "programmer” for å øke sjansen for å overleve. Flere av disse mekanismene er knyttet til belønningssenteret. Eksempler som aktiverer vår opplevelse av belønning er mat og drikke, ly og trygghet, sosial kontakt og anerkjennelse, mestring, læring og nysgjerrighet. Altså hjernen tolker de som verdifulle eller positive opplevelser. Men dette har andre konsekvenser i et moderne samfunn, som vi skal se nærmere på senere.

Hvorfor er hjernen så opptatt av belønning?

Det er nettopp derfor hjernen er så opptatt av belønning, det handler ikke hovedsakelig om å aktivere en god følelse. Det er hjernens måte å motivere oss til å gjenta handlinger som den oppfatter som verdifulle, fordi det øker sjansen for overlevelse. Men betyr dette at vi kun er biologiske maskiner? Nei, og belønningssystemet bidrar til å styre adferd, og fungerer ikke kun for å holde oss i live.

Hva er belønningssenteret?

Belønningssystemet i hjernen er ikke et faktisk område, men snarere et nettverk av områder i hjernen som samarbeider om motivasjon, læring, forventning og opplevelsen av belønning.

Dette er de viktigste delene av dette systemet og hvordan de påvirker i denne sammenhengen:

Det ventrale tegmentale området (VTA): Dette er et område i midthjernen som produserer og skiller ut dopamin.
Nucleus accumbens er en slags justeringsmekanisme i hjernen som påvirker motivasjon, forventning og handlingene våre. Forenklet sagt forsterker eller demper den signaler, altså den påvirker hvilke valg som føles mest fristende. For eksempel om vi skal ta opp telefonen og scrolle, spise et kakestykke til, se en ekstra episode osv.
Prefrontal cortex (PFC) er sentral i å vurdere konsekvenser, kontrollere impulser og å tenke langsiktig, og ligger i den fremste delen av hjernens frontallapp. Som du kanskje vet er de såkalte eksekutive funksjonene knyttet til frontallappen, og påvirker regulering av atferd, planlegging, problemløsning og utførelse av oppgaver.
Amygdala kan kalles hjernens følelsessenter, og blir aktivert hvis noe vekker sterke følelser, som f.eks. glede, frykt, stolthet eller skam. Dette gjør at hendelsen lettere blir lagret som et viktig minne.
Hippocampus kan kalles for hjernens hukomelsessenter, og er avgjørende for å danne og organisere nye minner. Den hjelper deg å huske, omstendighetene rundt en situasjon eller hendelse, altså hvor noe skjedde, når det skjedde, hvem du var sammen med og hva som førte til belønningen.

Hvordan går belønningssenteret og scrolling som hånd i hanske?

Dopamin er et signalstoff (og hormon), altså en slags budbringer i nervesystemet, og fungerer som en markør for hva hjernen bør reagere på, bruke energi på eller fokusere på. Stoffet er også viktig for læring, ved å gjøre prioriteringer, samt å lete. Hvorfor er dopamin relevant her? Forenklet sagt, kan man si at dopamin er forutsetningen for scrollingen, den fungerer litt som tennvæsken på bålet. Dopamin er også tilstede ved avhengighet som vi skal se nærmere på nå.

Hva kjennetegner avhengighet, og hvordan overlapper dette med scrolling?

Scrolling kan aktivere mange av de samme mekanismene som vi ser ved avhengighet, som belønningslæring, forventing, automatisering og trang. Men når blir scrolling en avhengighet? Det kommer an på grad og konsekvenser.

Griffiths avhengighetsmodell (2005)

Psykologen Griffith definerer de seks følgende punktene som kjennetegn ved avhengighet:

Dominans: aktiviteten opptar tankene "hele tiden”, og at man f.eks. planlegger neste gang man skal gjøre det man er avhengig av.
Humørregulering: man gjør det man er avhengig av for å fremkalle en spesifikk følelse, enten en oppkvikkende "rus", eller for å dempe følelser.
Toleranse: stadig mer kreves for samme effekt, man må innta eller gjøre mer av aktiviteten, for å oppnå samme dempende eller oppkvikkende følelse.
Abstinens: Ubehagelige følelser når man ikke får gjort aktiviteten, f.eks. uro, irritabilitet eller fysisk rastløshet.
Konflikt: aktiviteten skaper reelle problemer i ulike relasjoner, både ift. familie, venner, arbeidsplassen og andre sosiale relasjoner.
Tilbakefall: gjentatte forsøk på å redusere eller slutte, som ender med å gå tilbake til samme mønster etter kort tid.

Siden de samme mekanismene ligger bak både avhengighet og scrolling, er det ikke rart at det er vanskelig å slutte. Og dette er nok ikke ukjent for de som lager sosiale medier, men det er et eget kapittel. Så hva kan et vanlig dødelig menneske gjøre? Dette får vi se nærmere på i et annet innlegg…

Kort sagt, det er ”urhjernen” som gjør det den er programmert til, men det funker ikke alltid like bra i et moderne samfunn 😅