Close, but no cigar

**Så nær, men dog så fjernt.. Vi fortsetter språknerdinga med å se på opprinnelsen til uttrykket Close, but no cigar!**

Du har sikkert hørt eller brukt uttrykket “close, but no sigar” når noen har vært nær ved å vinne, lykkes eller få det som de ville, men så går det skeis allikevel. I følge Cambridge-ordboka betyr uttrykket at noen er nær ved å lykkes, men ikke lykkes helt. Det er altså den kjipe følelsen av å ha lagt inn en innsats, men allikevel stå uten gevinst. For moro skyld skal vi først se på fraser med lignende betydning tre ulike språk. På norsk har vi uttrykket “nesten slår ingen (mann) av hesten”. Ikke hørt det i det siste sier du? Ikke jeg heller, men ifølge Det Norske Akademis Ordbok (NAOB) betyr dette en halvveis gjerning, det som ikke er helt fullbyrdet, blir uten virkning. Våre naboer, söta bror har byttet ut hest med hare, og har uttrykket nära skjuter ingen hare. På tysk har man frasen knapp daneben ist auch vorbei, som kan oversettes til selv om man *nesten* treffer målet, er det fortsatt bom.

Opprinnelse: in medias res

Den første kjente skriftlige bruken av uttrykket ser ut til å være fra et par amerikanske studentaviser, hhv. Yale Daily News i 1927 og Daily Princetonian i 1928, ifølge Oxford English Dictionary. Er det ikke slik at studenter er først ute med trender?😎 Uttrykket ser deretter til å ha spredt seg videre til populærkulturen, som i filmmanuset til Annie Oakley i 1935, skrevet av Joel Sayre og John Twist, med frasen: “Close, Colonel, but no cigar!” Rundt 1950-tallet dukker uttrykket opp i vanlige aviser, som i San Francisco News (1952) og San Francisco Call-Bulletin (1960). Med andre ord var dette et typisk amerikansk uttrykk og ble visstnok mindre brukt av andre engelsktalende. Ok, men hvorfor sigarer da?

Ettertraktet premie

Jo, som vi vet er sigarer forbundet med luksus og har vært en ettertraktet vare. Sigarer ble brukt som premie i såkalte carnival games, men hva er egentlig dette på norsk? Carnival er verken sirkus eller den norske betydningen av karneval hvor man kler seg ut. I USA er carnival games enkle spill og ferdighetskonkurranser på tivolier, messer og markeder. Eksempler på typiske carnival games er ringkast, skyting på blink, kaste baller på flasker og ikke minst styrkespill med klubbe og bjelle. Disse finner man typisk på midway’en, altså tivoliområdet med spill og boder.

Det ser ut til at sigarer ble brukt som premie i spill og konkurranser på carnivals fra slutten av 1800-tallet, med en storhetstid på 1920- til 1940-tallet. Disse spillene var gjerne vanskelig å vinne i, slik som det også er i dag. Når man bommet skulle visstnok spillverten (the carnival barker) ha ropt ut: "Close, but no cigar!” Og dette er opprinnelsen til uttrykket. Fenomenet oppsto i USA og ser ut til å ha spredt seg med omreisende carnivals til Storbritannia tidlig på 1900-tallet. En som gir oss et innblikk i denne verdenen hvor man spilte for å vinne sigarer, er boken The Night Side of London (1902) av Robert Machray, riktignok fra England. Den beskriver hvordan man bruker penny etter penny, men aldri vinner. Boken kan beskrives som en sosial skildring av Londons natteliv og arbeiderklassens underholdning rundt århundreskiftet.

Hvordan ble sigarer luksusvare i utgangspunktet?

Spanske sjøfarere tok med seg tobakken fra Amerika til Europa på 1500-tallet. I begynnelsen ble tobakk ansett som et universalmiddel og benyttet til medisinsk bruk. Utover 1500- og 1600-tallet ble tobakksplanten, Nicotiana tabacum, først brukt i pipe eller som snus. Mens den moderne sigaren bruker også blader fra samme plante, men med innrullet helblad med blader i midten. Sigarer var kostbare fordi de ble hardt skattelagt og underlagt statlige monopol. Du har sikkert hørt at kubanske sigarer er de mest ettertraktede. Dette ble de fordi kvaliteten på jordsmonnet og klimaet på Cuba, og at den håndverksmessige produksjon ga ekstra gode sigarer. Selv om sigarer var kjent på 1600-tallet, var det først utover 1700- og særlig 1800-tallet at ferdigrullede kubanske sigarer, såkalte Havana-sigarer, ble en prestisjevare i Europa.

På midten av 1800-tallet fikk man spesialbutikker for sigarer i Europa, og de ble pakket som premiumprodukter (f.eks. julesigarer fra 1860-tallet). Sigarene ble forbundet med adel, eventyrere og rikfolk. Mannen i gata hadde sjelden råd til disse, noe som bidro til oppfatning av sigarer som luksusvare. Det var først etter den amerikanske borgerkrigen (1861–65) at produksjonen av sigarer økte og de ble lettere tilgjengelige. Industriell masseproduksjon startet først med Bonsacks rullemaskin i 1880. Etter 1890 ble billigsigarer (5-10 cent) utbredt blant arbeidere i USA, mens håndrullede kubanske sigarer forble en luksus forbeholdt overklassen.

I dag ville kanskje premien vært AirPods, et gavekort eller VIP-pass. Men “Close, but no AirPods” har ikke samme schwungen..

Takk for at du var med!

Skrevet 12.februar 2026

Nerding: Litt utdypende informasjon

Ok, så hva er forskjellen på carnival og sirkus? Sirkus har tradisjonelt sett hatt forestillinger og show som man betaler for å se, med akrobater, klovner, dyr, musikere og kanskje trapes. Carnival, som jeg sliter med å finne et godt norsk ord for, er mer som en omreisende markedsplass med spill og attraksjoner, altså ikke et show man sitter og ser på. Så litt upresist kan vi kanskje kalle det for messer eller marked? Både sirkus og carnival har ofte vært omreisende. Men hva er forskjellen på carnival og tivoli? Begge har spill, boder og karuseller, men forskjellen ligger i at tivoli ofte er permanent eller delvis permanent, tenk Tivoli i København, mens carnival vanligvis flytter fra sted til sted.

Den moderne formen for sirkus, altså med sirkusring som scene og at man så en forestilling, oppsto i England på 170o-tallet. Philip Astley (1770-årene) regnes som en av de første til å strukturere det til en ringforestilling. Dette spredte seg videre, og i USA ble omreisende sirkus veldig populært på 1800-tallet. Store kjente kompanier fra midten av 1800-tallet var bl.a. Ringling Bros. og BArnum & Bailey Circus. Disse sirkusene turnerte med telt (kalt big top) og presenterte akrobatikk, dyr, klovner og hele forestillinger for publikum gjerne i byer og tettsteder.

Carnival, altså messer eller markeder med en kombinasjon av handel, underholdning, spill og musikk finnes allerede i Europa fra middelalderen. Det som i dag ofte kalles carnival eller fair i USA med spill, karuseller og boder, utviklet seg fra messer og verdensutstillinger på slutten av 1800-tallet. World’s Columbian Exposition i Chicago i 1893 er av særlig betydning i denne utviklingen. Etter dette begynte omreisende carnival å vokse i USA på 1890-tallet og tidlig på 1900-tallet.

What does the book say?

Oxford English Dictionary (OED) regnes som gullstandarden innenfor engelsk ordboksammenheng. Det tidligste skriftlige eksemplet de har funnet på uttrykket close but no cigar er fra 1927. Noen kilder nevner et sitat fra avisen Cleveland Plain Dealer (1930) som visstnok skal være referert til i OED: “[Bowling] Peters..toppled the maples for 120, 100 and 100. Scott was right behind him with 113, 115 and 117. Close—but no cigar.” Jeg har ikke klart å finne dette sitatet i noen av standardutgavene av Oxford English Dictionary, men uansett så er 1927 tidligere. Forøvrig var online versjonen av OED den eneste som oppga konkrete og tidfestede eksempler på bruken av close but no cigar.