forundring
Energityver
Har du merket at noen mennesker eller situasjoner tapper deg mer for energi enn andre? Vi tar for oss ulike energityper og hvorfor de oppleves så tappende.
Har du merket at noen mennesker eller situasjoner tapper deg mer for energi enn andre? Hvorfor er det slik, nærmere bestemt på hvilken måte påvirker energityvene oss?
Hva er energityver?
Det finnes ikke et etablert fagbegrep for energityv, og uttrykket brukes ofte i mer allmenn og vid forstand. Hvis man går til Det Norske Akademis Ordbok (NAOB) defineres det som: "noe som krever uforholdsmessig mye energi" (fysisk/teknisk), mens i overført betydning dreier det seg om en person eller noe som tapper en for energi.
I dette innlegget vil du lese om ulike typer energityver, først i form av krevende mennesker, hva som kjennetegner dem og hvorfor de er så tappende, og avslutningsvis kort om den største av dem alle.
Hvilke typer energityver finnes?
En som har tatt for seg ulike energityver er Thomas Erikson som har skrevet "Omgitt av..."-bøkene. Han mener at energityver ikke nødvendigvis er mennesker, og at det også kan være en jobb, et fenomen eller noe som roter til livet ditt. Han sier desto større selvinnsikt man selv har, desto lettere er det å både unngå og å beskytte seg mot energityver. Og han omtaler disse som en slags mental parasitt eller vampyr, som de ofte kalles på engelsk (emotional vampyre). Han identifiserer følgende typer:
- Perfeksjonisten
- Drama queen'en
- Voksenmobberen
- Den passiv-aggressive
- Martyren (det evige offeret)
- Narsissisten
”Honorable mentions”: Han nevner også andre mindre alvorlige, men allikevel irriterende typer, som f.eks. gledesdreperen, ulykkesfuglen og bedreviteren.
Hva er fellestrekkene med energityvene?
- Tar sjelden ansvar for seg selv og eget liv.
- De har lite selvinnsikt, eller vilje til å få det. Ofte blinde for egen rolle i problemene de skaper, enten fordi de ikke evner, ønsker eller bryr seg.
- De tapper omgivelsene for energi ved å dumpe sine egne uløste problemer på andre, og man sitter igjen sliten, forvirret eller usikker.
- De har ofte et instrumentelt forhold til andre mennesker, hvor andre brukes for å dekke egne behov.
Nå kan det være fristende å begynne å stemple folk rundt seg. Det er verdt å presisere at dette er kun én mulig måte å kategorisere atferdsmønstre, og at det ikke innebærer at en person har en gitt diagnose. Dette handler også om grad og mønster over tid, så selv om en person oppfører seg slik én gang, kan det bare hende personen hadde en dårlig dag. Og vi alle kan være energityver for noen i enkelte situasjoner, altså dette er trekk som vi alle kan ha, men hos energityvene er det mer fremtredende. Poenget her er verken å sette folk i bås eller stemple noen, det blir en grov forenkling av virkeligheten. Men man kan gjenkjenne mønstre for å bedre forstå egne reaksjoner og hvordan man kan beskytte seg selv.
Hvorfor blir man så tappet av dem?
Et fellesstrekk med alle energityvene er at de ofte føles invaderende. Og det er ikke så rart at det oppleves slik når de på ulike måter bryter grensene dine, ved at de tar plass, krever, kontrollerer, eller drar deg inn i sitt drama. Det gjør noe med nervesystemet vårt og kroppen, f.eks.:
- Sosiale trusler aktiverer stressresponsen vår
Du vet sikkert at kroppens stressrespons blir utløst når den oppfatter en krevende situasjon, mulige trusler eller farer. Stressresponsen er koblet til to ulike akser eller hormonsystemer om du vil, hvor den ene går via nervesystemet og gir (nor)adrenalin (SAM), mens den andre går via blodet og gir kortisol (HPA). Forskning viser at det ikke kun er fysisk fare som utløser dette, men også sosiale trusler.
Hva menes med sosiale trusler? Det er situasjoner hvor man oppfatter at selvbildet, statusen eller "vår plass i flokken" står på spill, f.eks. hvis vi blir avvist, kritisert, nedvurdert eller dømt - eller at vi er redde for å bli det. Dette har blitt målt gjennom kortisolnivå i spytt.
- Uforutsigbarhet og å være på vakt er belastende
I tillegg til at man blir aktivert/går i beredskap av deres atferd, er uforutsigbarheten deres og at du vet aldri hva som kommer, ekstra tappende fordi det holder deg i konstant beredskap. Man tåler faktisk bedre stressorer hvis de er forutsigbare, til tross for at de er ubehagelige. Mao. er det opplevelsen av mestring og kontroll som er avgjørende for varigheten og styrken av den fysiologisk stressresponsen. Forskning har vist at stressorer som ga den kraftigste og mest langvarige kortisolrespons, var når stressorene var ukontrollerbare i kombinasjon med en sosial trussel.
Å stå på et bein i kort tid er greit, men å stå på et bein i timesvis er vanskeligere. Samme er det med energityver, man orker dem i kort tid, men over lengre er krevende. Derfor er det ikke rart energityver oppleves så tappende og invaderende.
- Påvirkning gjennom emosjonell smitte
Ubevisst kan vi ofte overta følelser til de vi er i kontakt med, og ende opp i samme følelsestilstand som dem. Du har sikkert merket selv, at hvis du er med noen som er urolig, kan du selv urolig osv. Grunnen til dette er vår medfødte tendens til såkalt automatic motor mimicry eller automatisk motorisk etterligning. Altså det å ubevisst å herme etter ansiktsuttrykk, kroppsholdning og bevegelser. Dette skjer i løpet av millisekunder, og har blitt målt med elektromyografi (EMG), som måler elektrisk aktivitet i muskulatur. Videre sendes signaler til hjernen, som vekker den samme følelsen i deg og dermed blir du sittende igjen med den andres følelsestilstand. Dette kalles ofte for emosjonell smitte (emotional contagion), altså gjennom mimikk, feedback og ”smitte".
Den største energityven
Men den største energityven kan faktisk være oss selv. Erikson mener at dårlig selvinnsikt kan bidra til energitap, hovedsakelig gjennom dårlige vaner, dårlig kommunikasjon som kan skape konflikt, samt mål som er satt med hodet ikke hjertet. Andre årsaker til energitap er grubling og bekymring, kognitiv overbelastning, kronisk stress og dårlig søvn, som er forsket mer på.
Hva gjør man med energityvene?
Det er sjelden vi kan endre energityvene når de er andre mennesker. Vi kan derimot påvirke hvordan vi forholder oss til dem, og hva vi velger å bruke energien vår på. Det er riktignok lettere sagt enn gjort, og det finnes ingen enkel oppskrift som passer for alle. Livet, relasjoner og våre egne følelser og mønstre er kompliserte, og jeg skulle gjerne kommet med noen tips som faktisk fungerte for alle. Uansett håper jeg disse spørsmålene kan være nyttige, slik at du kan ta noen gode valg i riktig retning, hvis du trenger.
Som du ser er denne delen kort, så jeg må nesten skrive et eget innlegg om hvordan vi styrer vår egen energi. Følg med!:)
Kilder:
Bakgrunn for innlegget og videre lesning:
Thomas Erikson, Det Norske Akademis Ordbok, Store Norske Leksikon, Dickerson, S. S. & Kemeny, M. E. (2004), Hatfield, E., Cacioppo, J. T. & Rapson, R. L. (1994).
Kommentarer: